Den er ikke noe å sitte i, den er sliten og preget av tidens tann - helt i min stil.
Jeg reddet den fra verandaen til svigerinna mi for lenge siden, og etterpå har den vært fast innslag i stua.
Lammeskinn fra Europris og puter i strie og blonder - motsetninger i teksturer som gjør seg godt mot hverandre.
Strieputa har jeg sydd selv, blondeputa er et loppefunn.
Jeg greide ikke å la være å blogge litt i dag, blir sprø av å ta hensyn hele tiden.
Kjenner at tablettene hjelper, og greier litt småtterier...
Det verste er jo at det flommer over av idéer i hodet, og så kan jeg ikke gjøre noe særlig med det, ihvertfall ikke akkurat nå...
Har heldigvis noen uleste bøker stående i bokhylla som jeg kan ta fram hvis tida blir for lang til uka....
Tusen takk for koselige meldinger på forrige blogg, det varmer!
Ønsker dere en fin søndagskveld!
Mange klemmer, Marianne.
