Etter en lang bloggtørke hadde jeg store planer for helgen.
Knipse bilder, redigere, skrive...
MEN - etter jobb i går greide jeg det kunststykket og dette så lang jeg var etter stengetid -og føler meg jo nesten invalid her jeg sitter.
Venstre side er lemster, forslått og gryende flerfarget etter et ublidt møte med bakken.
Jeg var mest redd for hånda mi, men det var helt ubegrunnet.
Et lite blåmerke og en øm tommel er ingenting sammenlignet med resten.
Får ta en vurdering i morgen om det er påkrevet med legebesøk....
Min kjære, derimot, har bevegeligheten i behold og har tatt bilder av "barnet" vårt.
Lille, vakre Dure som snart er 1 år.
Som styrer oss med sine talende blikk og steinharde poter.
Nå blir det vel lange tider med fornærmede blikk - kjekkasen må til dyrlegen til uka.
"Klipp klipp".
Jeg beklager at jeg er så dårlig på å kommentere rundt omkring - men skal prøve og komme sterkere tilbake.
Neste uke drar vi nordover i begravelse - gruer meg.
LIKER IKKE.
Livet er bare så innmari urettferdig og brutalt innimellom.
Inntil da - ha det fint!
Klemmer, Marianne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar