La humla suse

Humla er et insekt vi har både glede og nytte av, vi som liker hage.

Det mange kanskje ikke er klar over er at dette insektet er livsnødvendig for vår egen eksistens.

 

Jeg har lest litt på Wikipedia og siterer følgende:

 

 



Humler er en gruppe av årevinger, de tilhører biene, og er plassert i familien Apidae, sammen med blant annet honningbier. Humler kjennetegnes på sin noe tykke og brede, vanligvis tett behårete kropp, vingene virker små i forhold til kroppen. Bare dronninger og arbeidere hos humler har stikkebrodd. Flere av artene er såkalte «gjøkhumler» og lever som snyltere i bolet til de sosiale humlene.
Humler regnes som viktige for pollinering av mange planteslag, og i senere år har bruken av «ferdiglagde» humlebol i veksthus økt. Humlebestanden lar seg lett påvirke av landbruk, skogbruk, hagebruk og diverse aktiviteter. Humlenes hovedernæring er nektar og de samler pollen som mat til avkommet.
Det er ca. 250 ulike humler i verden, de fleste på den nordlige halvkule, men de er også vanlige på New Zealand og Tasmania. Men man regner med at det er 35 arter i Norge.^[1]

Planter

Humler finner man stort sett alle steder der man finner blomsterplanter som er tilpasset humler og bier. De forskjellige artene har forskjellige «blomsterpreferanser», men preferansene er kanskje ikke så sterke som man skulle tro. Mye skyldes trolig konkurranse artene i mellom. Når konkurrentene forsvinner eller blir redusert i antall, ser man ofte at andre humlearter «overtar» preferansen. Dette ser man tydelig hos lushatt. I fravær av lushatthumle finner man ofte andre arter på denne planten. Men er lushatthumlebestanden stor, er det nesten utelukkende denne arten man observerer på lushatt.

Åkerhumle på rødkløver

Humlenes størrelse, tungelengde og hodeform avgjør hvor effektivt humlene kan hente nektar og pollen fra de forskjellige plantene. Korttungede humler sliter med å få tak i nektar fra planter med lange, trange kronrør, eller der nektaren er gjemt langt inne i blomsten. Langtungede humler kan imidlertid slite med å få tak i nektaren når den sitter grunt; da de kan få problemer med å posisjonere den lange snabelen til nektaren.
Planter der arten klarer seg godt i konkurransen om ressursene blir ofte foretrukket. Mange arter har også klare preferanser til hvilken habitat de foretrekker. Et eksempel på dette er lushatthumla, som helst oppsøker planter i hjelmslekta (Aconitum).

Det er en kjent sak at grøftekantene ikke lenger bugner av kløver, blåklokker og andre markblomster.

Økende bruk av salt om vinteren har ødelagt floraen langs veiene våre.

I tillegg slås de få plantene som kommer ned fordi det er "ugras" - og det vil vi jo ikke ha langs veiene våre.

Eller???

 

Vi som hageeiere har et stort ansvar for at humler og bier får den næringen de trenger - noe å legge seg på minnet når vi skal utvide hagen med nye planter.

 

 

Uten humler og bier spøker det for vår egen eksistens - er det noe vi vil blåse i??

 

Jeg slår et slag for å beholde disse i vår fauna, og vil tenke ekstra mye på det når jeg besøker hagesenteret i år.

 

Jeg sender utfordringen videre til Landlige Hjerterom, Fru Hansens Kreativiteter og Fru Sjøakers perler.

 

Fortsatt fin torsdag!

 

Klem, Marianne.